Pappa, ektemann, livsnyter og fotograf bosatt i Sarpsborg. 

Hvis jeg skulle skrevet noe om meg selv her kunne jeg skrevet at jeg ble født i Ecuador og om oppveksten min høyt oppe i Andesfjellene hvor mamma og pappa jobbet blant de lokale indianerne. 

Jeg kunne skrevet om fantastiske ferieturer ned til Stillehavskysten og leking i gamle Inca-ruiner sammen med mine to storesøstre. Jeg kunne fortalt at vi senere flyttet hjem til Norge og om en ganske deilig, bekymringsløs barndom på landet. Kanskje jeg hadde tatt med noe om "bilvaskeriet" til meg og bestekompisen min på barneskolen. Eller da vi lekte motorsykkel. Jeg hadde sykkel, han var motor. Og om da vi midt på sommeren lekte "hvem tør å la skogbunnen brenne lengst før vi slokker det?". En lek vi forøvrig bare lekte en gang...

Jeg ville litt senere beskrevet hvordan jeg forsøkte å kapre den fineste jenta på videregående ved å lære meg fire-fem grep på gitaren slik at jeg kunne spille "When you say nothing at all" fra Notting Hill. ...Og at hun mot alle odds falt for dette håpløse sjekketrickset. At vi giftet oss allerede som 20-åringer. Jeg ville fortalt at hun er min aller beste venn. Jeg ville også prøvd å skrive noe om hvor uendelig glad jeg er i de to guttene våre, men det ville ikke vært mulig å uttrykke med ord.

Jeg kunne sikkert også ha skrevet noe om at jeg ikke jogger for å komme i bedre form eller slå personlige rekorder, men for å kunne spise mer kake. Og at jeg ofte klipper plenen for å slappe av. Jeg kunne skrevet om at jeg er blitt kåret til verdens beste fotograf flere år på rad av min eldste sønn på 9. Det er stas, selv om juryen er veldig inhabil. 

Men jeg ville kanskje ombestemt meg, visket bort alt og tenkt at ingen ville tatt seg bryet med å lese om alt dette. Bortsett fra deg, da. Tusen takk - du er super! :)